STAKKARS MARIA
Trond Berget

Stakkars Maria
og hennes fantasi
om at hovedstaden er det beste
for å komme ut av fattigdom

Første kveld i Managua slo vi opp i avisenes Hva skjer i kveld og oppdaget at selveste Enrique Luis Mejia Godoy skulle holde konsert på La Buena Nota - Den Pene Noten. Brødrene Mejia Godoy var de største og beste ambassadørene for sandinistene på 80-tallet. Luis Enrique har holdt formen både musikalsk og sosialt absolutt bedre enn broren Carlos som mer har viet seg til romantiske svisker. 

Hun kom fra landet til byen
en natt forlot hun Terencio
i et lite hus
luktende av tobakk og rom
gråter Maria sin melankoli

La Buena Nota var nesten full da vi ankom på kvelden. Rett før hadde vi spist fisk, blekksprut og skjell til middag, rå vil noen si, ikke varmebehandlet er kanskje en vakrere beskrivelse. Fiskerestauranten Peruansk Hjørne hadde bekreftet at de peruanske fiskerestaurantene er de beste og serverte oss en god peruansk nasjonalrett - sitronmarinert ceviche. Nesten alle ville prøve, blekksprut er for godt til å være agn.

Om dagen lager hun mat, vasker og stryker,
selger lotteri her på Metrocentro,
alle nettene er hun på egnede steder og leier ut kroppen sin.

Alle blant publikum kjente Luis Enrique godt, kunne tekstene, ropte på sine favoritter. Den mest populære sangene fra en av nyeste platene, Grunner til å leve, handler om stakkars Maria som reiste fra landet for å søke lykken i Managua. La Buean Nota-konserten hadde i starten et sterkt ønskepreg, så hvorfor ikke overraske med norsk deltakelse på konserten? Drosjebil tilbake til hotellet for å hente munnharpene, rask gjennomspilling av Sønnavindsvalsen, forespørsel til Luis Enrique om han i pausen hadde lyst til å høre på munnharpespill fra Tierra Negra i Nord-Norge. Selve audition gikk veldig bra, Luis Enrique ville gjerne ha med Vesterålstrioen på scenen og fortalte til publikum at de kunne vente seg en stor musikalsk overraskelse, høre noe de aldri tidligere har opplevd.

Foran speilet som hun kjøpte på El Oriental
tar hun på seg sin røde kjole og sitt kjede,
kanskje ser hun ikke så dårlig ut denne natten,
ned til Tiscapa, bort til Lobo Jack,
og om morgenen kommer hun hjem til huset sitt
enda en dag eldre.

Etter pause var det mer trøkk, heftigere rytmer, tettere salsa, ikke mer visesang og ønskekonsert. Plutselig bryter Luis Enrique av, inviterer Sortlandsjentene opp på scenene, og sier at deres munnharpespill er det vakreste musikalske uttrykk fra det kjølige, rene, snøhvite nord som en kan tenke. Jentene spiller, munnharpe har ikke så veldig kraftig lyd, jentene nynner, Sønnavindsvalsen fyller La Buena Nota. Publikum klapper, bandet klapper. Luis Enrique er imponert, opptatt av musikalsk forbrødring og inspirasjon på tvers av landegrenser, for han har alltid visst at munnharpen kommer fra Afrika, blir brukt i Brasil og så viser det seg at den nærmest er nasjonalinstrument i Norden.

Hennes sønner passer biler, selger vann, 
spiser ikke, sniffer lim, 
lever på gatene i Managua.
Så Maria beklager at hennes liv 
aldri kommer til å forlate miseren.

Dette gode mennesket fra Nicaragua beklaget imidlertid at sangen hans om Stakkars Maria er så trist, men alt er ikke helt håpløst for Maria som en kan få inntrykk av, hele tiden i de årene som har gått så har det vært lys i mørket, så Luis Enrique, tekstforfatteren, håpet, nei lovte at Maria har reist tilbake til landsbygda for å dyrke jorda, og at ungene hennes har begynt på barneskolen. Gjentatte ganger under konserten fortalte Luis Enrique om hvor fint det var å oppleve de vakre kjølige tonene fra nord, mens han selv imponerte med fyrig luftmunnharpespill. Alltid Sønnavind på La Buena Nota.

Pobre Maria
y su fantasia
que la capital
era lo mejor 
para salir de pobre.

Trond Berget var med som tolk på årets reise. Han reiste dels på oppdrag for SAIH, dels som vår tolk. Vi hadde stor nytte av Nicaragua-kunnskapene hans også. Vi sender derfor en stor takk til Trond fra alle sortlendingene. (ap)
(Trond Berget arbeider i dag for Regnskogsfondet.)