De to provinsene på atlanterhavssiden, RAAN i nord og RAAS i sør, omfatter halvparten av Nicaraguas landareal, men bare 10% av befolkningen bor her. Befolkningen består av bl av miskito- og mayangna-indianere (tidl. sumo), mestiser og kreoler. Selv om mayangaindianerne kom først, dominerte miskitoene området fra den sørlige delen av Honduras til Panama, og hadde sitt eget kongedømme, Mosquitia, fra 1687 til 1893. I 1893 ble kongedømmet innlemmet i Nicaragua av general Zelaya. Dette ble sett på som et ran av befolkningen her. De tidligere lederne krevde flere ganger å få tilbake herredømmet over landet, til ingen nytte.
Innlemmelsen av Mosquitia i Nicaragua åpnet opp for utenlandske interesser, primært amerikanske. Atlanterhavskystens naturrikdommer, som består av bl.a. gull og tropiske edeltrær, har fram til i dag vært utnyttet av utenlandske investorer. I dag regner man med at alle naturressursene hovedsakelig tas ut av utenlandske bedrifter. I tillegg til dette går alt som betales av skatter og avgifter direkte til Managua.
Treforedlingsbedriften Madensa
Vi var invitert på besøk til en av de mange treforedlingsbedriftene i Nicaragua; Madensa. Bedriften ligger i utkanten av Puerto Cabezas, og den ble startet i 1991. Som de fleste bedrifter av denne typen, er den 100% utenlandsk eid, Madensa er eid av investorer fra Den Dominikanske Republikk. Daglig leder, Oscar M. Martinez, tok velvillig imot oss på sitt kontor der vi fikk en generell orientering om bedriften.
Martinez fortalte at bedriften har en avtalekonsesjon som går over 20 år og dekker et område på 42.000 hektar. Det er myndighetene som merker trærne som tas ut, og et felles kooperativ som hugger ned trærne. Trærne tas ut i parseller på opptil 1 hektar. Dette på grunn av størrelsen til anleggsmaskinene. Ved anleggsveiene som kommer fra uttaksområdene, har politiet satt opp sperringer for å kontrollere alt tømmeret som skal til sagbruket. Dette er med på å sikre at bedriften driver i henhold til konsesjonavtalen.
Av de om lag 20 typene tømmer som blir tatt ut, er ca 40% verdifullt tømmer, som blant annet seder og caoba, en mahognisort. På sagbruket blir tømmeret kappet opp i 10x18 fots store biter før de eksporteres. Tømmeret blir hovedsakelig eksportert til Den Dominikanske Republikk, og noe, hovedsakelig andre sortering, går til det innenlandske markedet.
I følge konsesjonsavtalen skal
bedriften følge en bruksplan hvor blant annet
gjenplanting er en del av avtalen. For hvert tre som tas
ut, skal det plantes 3 nye trær. For å få et
høsteferdig tre tar det 20 til 25 år, - skikkelig store
trær tar det 40 til 45 år å produsere. Blant annet er
WWF inne for å kontrollere at avvirkningavtalene
fungerer slik den skal.
| Etter denne orienteringen, ble vi invitert ut på sagbruksområdet for å se oss om. Jeg gikk ut med følelse av at jeg hadde fått hørt en historie som kanskje hadde en annen side enn den som ble presentert for oss. Blant annet fikk jeg bekreftet dette av sveitseren Gabriel von Grünigen, for tiden lærer på tømmerlinja på INATEC, yrkesskolen i Puerto Cabezas, utplassert av utviklingsorganisasjonen Liechtensteinischer Entwicklungsdienst. Andre kilder kunne bekrefte det samme; det finnes sider ved det internasjonale engasjementet innenfor treforedlingsindustrien i Nicaragua som kanskje er på kanten av de konsesjonsvilkårene de har forpliktet seg til å følge. |  |
I løpet av de siste 30-40 årene har veldig mye av skogen i Nicaragua forsvunnet. Noe er underlagt en bevarende lovgivning, slik som naturreservoaret Bosawa i nord, Mellom-Amerikas største regnskog. Ellers er det lite av skogen som er vernet av lovgivningen. En hovedgrunn til dette, er de klare motstridende interessene som er mellom naturorganisasjonene og de lokale interessene på den ene siden, og den nicaraguanske regjerings behov for valuta på den andre siden. Nicaragua sliter med ettervirkninger av en lang periode med store økonomiske problemer, og har store gjeldsforpliktelser til blant annet Verdensbanken og Inter-American Development Bank. Det er derfor ikke vanskelig for store internasjonale selskaper som kan love regjeringen raskt tjent hard valuta å få innpass, selv om de bryter lover og konsesjonsbestemmelser.
Terratenientes
En annen stor konflikt, er den mellom urbefolkningsgruppene, som er støttet av internasjonale naturvernorganisasjoner som WWF, og landutviklings-, jordbruks- og tømmerinteressene. Den store taperen er ofte urbefolkningsgruppene, fordi de også på lokalt hold må kjempe. Det er nok av nicaraguanere, såkalte terratenientes, som med alle midler forsøker å få legalisert eierskapet til land som er ubebodd og ikke eies av noen. Treforedlingsbedriftene forhandler så med disse landbaronene for å få rettighetene til å hogge det verdifulle tømmeret. I bytte får de lokale landbaronene (terratenientes) hjelp til å rydde landet til kvegbeite og plantasjedrift. Det må legges til at Nicaragua har en lovgivning som skal sikre urbefolkningens rett til eget land, men i praksis er det en god del lovbrudd på dette området.
Som nevnt tidligere er det de lokale bøndene, enten de er terratenientes eller felles kooperativer (som er tilfellet med Madensa), som feller trærne for treforedlingsbedriftene. I en lov som presidenten, Aleman, vedtok i 1997, ble det nedlagt eksportforbud av alle edle tresorter. Sentralt i denne loven var også et forbud mot å bruke motorsag i hogsten. De lokale bøndene blåser i dette, og mye trevirke går tapt i oppkuttingen, omtrent 1,5 cm for hvert kutt. Noen av områdene drives lovlig som en konsekvens av at WWF og andre naturvernorganisasjoner er inne og kontrollerer hogsten. I disse områdene er alt gjort etter boka. Problemet er alle de andre områdene utenom disse spesielle "demonstrasjonsområdene", hvor lovbruddene skjer. Naturvernorganisasjonene kjenner denne virkeligheten, men har ingen reell makt til å gripe inn ovenfor lovovertrederne.
Marena
Marena er en statlig organisasjon som har ansvaret for skogbevaring og skogforvaltning. De skal regulere tømmerhogsten og sørge for at den foregår etter de lover og regler som eksisterer. Marena har en lokal avdeling i RAAN. Hvert år tildeler Marena nye konsesjonsområder hvor alt som er i området kan hugges ned.. 20% av inntektene fra konsesjoner og avgifter skal tilfalle regionen.
Landsbyene har liten tillit til Marena. De opplever at lite av inntektene tilfaller dem. Det har også skjedd at staten har gitt konsesjoner for områder som er oppfattet som landsbyjord. Dette er også noen av grunnene til at flere landsbyer har inngått egne ulovlige avtaler for felling av tømmer.
I forbindelse med uttaket av tømmer som går til treforedlingsbedriften Madensa, har de sørget for å opprette en politisperring hvor alt tømmeret som fraktes ut kontrolleres. Problemet for Madensa, er at deres eksportkontigent på 10% edle tresorter som gjelder for ti år, allerede etter omtrent seks år er brukt opp…
Situasjonen for regnskogen i Nicaragua er på mange måter dramatisk. Det som er ekstra tragisk er den utstrakte bruken av skogbrenning som i kombinasjon med den raserende avvirkningsmetoden som benyttes i tømmerhogsten, legger store områder av skogen øde. Dette har allerede ført til en ekstra oversvømmelse i året.
Det er åpenbart at det er behovet for hard valuta som gjør at regjeringen ser gjennom fingrene når det gjelder brudd på konsesjonsvilkår og eksportbestemmelser. Avstanden mellom den nicaraguanske regjerings økonomiske behov og de regionale interessene for selvstyre og forvaltning av naturressursene i området er stor. Mange av innbyggerne i de to regionene opplever at den vedtatte autonomilovgivningen ikke blir respektert fra Managua. Dette kan være med på å øke den latente konflikten som eksisterer mellom de forskjellige politiske grupperingene.
Orkanen Mitch vil nok ha stor betydning for hvordan Nicaragua skal kunne hanskes med forvaltningen av skogen i fremtiden. De økonomiske byrdene er øket etter orkanen og dens herjinger, og allerede nå vet vi at landet kommer til å trenge mer enn bare ren nødhjelp for å komme på fote igjen. Det er å håpe at også verdenssamfunnet engasjerer seg i utnyttelsen av naturressursene i Nicaragua, og er med på å støtte opp om den eksisterende lovgivningen, slik at inntektene kommer landet og dets befolkning til gode, og ikke faller i hendene på store internasjonale selskaper.
Linker til relevant
stoff om regnskoger:
og Regnskogsfondet
