NICARAGUA SETT MED VÅRE ØYNE Hege Monica Eskedal

Det var seks glade elever ved Sortland videregående skole som en kald januardag fikk beskjed om at akkurat de skulle få besøke skolens vennskapsskoler i Nicaragua dette året. Elevene var: Veronica Johansen, Grete Haug Pettersen, Marte Kanutte Johansen, Camilla Carlsen, Ida Solhaug og Marit Nygård. I tillegg var lærerne Hege Monica Eskedal og Arnfinn Paus, samt som tolk og guide; Trond Berget, som representerte SAIH med på turen.

Vi var en gjeng med forventningsfulle mennesker som stod i avgangshallen på Fornebu torsdag 19. mars, noen med bred erfaring fra kontinentet på den andre siden av Atlanterhavet, andre med liten eller minimal erfaring fra kulturen og levesettet på et kontinent så langt fra vår virkelighet her oppe i Vesterålen. Forventningene og forestillingene var mange, men den drøye to uker lange reisen skulle vise seg å bli en opplevelse som langt oversteg det vi hadde lest og hørt om.

Vi hadde forberedt oss godt på forhånd; satt oss inn i landets historie, økonomi og kultur, lest rapportene fra tidligere år og snakket med de elever og lærere som hadde vært på besøk i Puerto Cabezas tidligere. Erfaringene vi gjorde, opplevelsene vi hadde, møtet med menneskene og kulturen lærte oss likevel flerfoldige ganger mer, nettopp av den grunn at vi var tilstede selv og opplevde det der og da. En type lærdom som ingen bok og ingen lærer kan gi deg. Dessuten ble vi begunstiget med en god del forelesninger hvor vi fikk et godt innblikk i landets geografi og historie, og i møte med forskjellige bedrifter og organisasjoner fikk vi kunnskap om den politiske, kulturelle, sosiale og økonomiske situasjonen på Atlanterhavskysten. (En spesiell takk går til historielærer Fidel!)

Fidel, historielærer på allmennfagskolen, INHCU, i Puerto Cabezas.

Vi forberedte oss ekstra godt når det gjaldt tryggheten på turen, Puerto Cabezas er ikke like trygg som Sortland når det gjelder kriminalitet, og bakteriefloraen er litt frodigere der enn i selv norske rakefiskmager. Heldigvis for oss slapp vi unna med litt dårlige mager. En av erfaringene vi dro var imidlertid at man kan risikere å pådra seg diare dersom man jogger rundt utdødde vulkankratere… Den viktigste erfaringen var kanskje likevel at et besøk i tropene krever mye mer gnagsårplaster enn det man tror samt dobbelt opp med magetabletter.

Som sagt; det ble en minnerik tur for oss alle, men først da vi igjen satte føttene ned på norsk jord i ankomsthallen på Fornebu 5. april forstod vi hvor langt av sted vi hadde vært. Vi kommer fra det lille landet Norge hvor vi tror at Europa er verden. Men Nicaragua er ikke influert av Europa slik vi tror. Latin-Amerika er et eget kontinent med en egen kultur langt fra den europeiske. Nicaragua viste seg å være en kulturell smeltedigel med påvirkning fra det indianske, det afrikanske, det spanske, det amerikanske og sogar det kinesiske. Vi kom tilbake til Norge, rike på nye erfaringer og opplevelser, etter to uker hvor vi opplevde en verden med en annen pallett og andre lukter og andre tanker enn de vi hadde ved reisens begynnelse. Et minne for livet. 

Hege Monica Eskedal