|
I forbindelse med Nicaraguadelegasjonen –98 stilte jeg og familien min oss til disposisjon for å ta imot en nicaraguansk skole-elev. Jenta som kom til oss het Jazmin Elisa, var 16 år og gikk på den allmennfaglige skolen i Puerto Cabezas. Hun var positiv og sosial, og vi fikk fort god kontakt. Med egenskaper som å være utadvendt og vitebegjærlig, lærte hun raskt den norske kulturen å kjenne og hun tilegnet seg de mest nødvendige ( samt noen av de unødvendige!) frasene på norsk. Hun pratet godt engelsk, så kommunikasjonen gikk bra. Hennes imøtekommende stil førte også til at vi fikk mulighet til å bli kjent med sider av hennes kultur, som hun ivrig fortalte om. Jeg hadde trodd at kulturforskjellene skulle gjøre større utslag enn det de gjorde, men to ting som ganske raskt viste seg som forskjeller var oppfatningen av tid og også sosial samværsform. Jazmin tok ting ganske rolig og skjønte ikke bestandig at måtte vi være et sted på et bestemt tidspunkt, så måtte vi det. Ellers viste det seg at Jazmin var sosial i større grad enn vi er vant med i Norge og at hun ikke var glad i å være alene. Disse tingene var bare bagateller av forskjeller. Jazmin var ei kjempetrivelig jente som virket livsglad og kanskje spesielt reflektert til bare å være 16 år, - mer enn hva som er vanlig for 16-åringer i Norge. Marte Mari Hovlund, AF
2B |
